MED BERGEN FORAN DINE FØTTER

HISTORIEN OM FLØIEN FOLKERESTAURANT eller

«70 år – i Armod & Begeistring!

Den 7. oktober 1889 meddelte styret i Bergens Skog­ og Træplantningsselskap at man «havde truffet de fornødne Skridt til Erhvervelse af Plan og Tegning for en saadan Bygning paa Fløifjeldet» hvor en restaurant for publikum kunne anlegges – arkitekt Blix ble engasjert og tegnet en fjellstue i «norsk stil» som stod ferdig høsten 1891. Det ble et populært sted å besøke, for, som Kristian Bing sier: «at inaande fjeldlufcen og nyde den prektige utsikt.» Fløistuen ble en av byens arcraksjoner – viden kjent både i Norge og utlandet.

Enkelte besøkende ville nok ha sart pris på en lettere ankomst til Fløistuen og en Nordkappreisende skriver:

«Samtlige er enige om, at opstigningen er drøi i varmt veir. Anskaffelse af luftbane paa strengelevator eller lignende anbefales.»

Og – allerede l. oktober 1913 innbød Turistforeningens styre, sammen med ingeniør Eiliv Fougner og arkitekt Einar Oscar Schou, til dannelsen av et aksjeselskap til anlegg og drifc av en elektrisk kabelbane fra Vetrlids­ almenning til Fløyen. Arbeidet med banen ble påbegynt høsten 1914 og elter en komplisert anleggsperiode ble Fløibanen offisielt åpnet 15. januar 1918.

Det som da stod tilbake, var å realisere tanken om et nytt tidsmessig restaurantetablissement på Fløyen og «man tillater sig at inbyde til yderligere tegning av aktier», som følger:

Bergen har i Fløifjeldet og det omliggende terræng et ualmindelig vakkert og heldig beliggende utfartssted saavel for byens befolkning som for de tilreisende.

Vi citerer overlæge Klaus Hanssens hilsen til bergensernesfest i Kristiania, mars 1912.

«Kom en søndag med til høimessen paa /}eldet med utsyn til snefjeld og snau;’ield, til fjord og til hav, saa skal De lære at kjende de magter, som skaper bergenseren, øker Jians initiativ og energi, utvikler hans «lyrik» og hans :skjønhetssans, vækker den dragende længsel efter at omme ut over havet, men som ogsaa suger sig fast til tians sjæl, saa han aliid længes hjem igjen i sin store Jijærlighet til fødebyen.»

Tidligere manglet vi en billig og let adkomst, for at folk av alle aldre og stænder kunne nyde godt av denne herlige natur, men nu har vi faat Fløibanen. Det som da :staar tilbake er at skaffe byen et hyggelig, komfortabelt og t idsmæssii etablissement, idet den nuværende Fløistue er Jor liten til at motta nogen betydeligere trafik og egner sig i kke til avholdelse av større fester.

Med vort kjendskap til Fløifjeldet og de tilgrænsende 5frøk, til turisttrafikken i Bergen og omegn og den stadig

-voksende strøm av· reisende og spadserende saavel til Yløifjeldet som til de indenfvrliggende høider mener vi, at det projekterte etablissement vil kunne bli et rentabelt foretagende.

«Fra Aktietegning i A/S Fløirestaurantens Restaurationsetablissement paa Fløien – mai 1918»

Arkitekt Einar Oscar Schou, som også stod for tegningene til Fløibanestasjonene, ble prompte engasjert – og hva kunne vi ikke ha fått? En monumen­ tal steinborg med tårn og sus av middelalder dersom restauranten var blitt oppført etter arkitektens første utkast. Tilsynsrådet for byens utseende hadde imidlertid innvendinger mot både stil og plassering .

Schou fortsatte å tegne utkast, de var fortsatt i nybarokk, og etter en del modifiseringer ble planene for en steinbygget folkerestaurant godkjent av myndighetene senhøstes 1921.

Det som ble åpnet 13. juli 1925, var imidlertid Fløirestauranten i brunbeiset  tre  med søyler og pilastre i bondefarger. Hvorfor? Tja – steinbygningen ble antagelig for kostbar, dessuten  hadde stil og smak innen arkitekturen forandret seg i løpet av årene forut. Altså fikk vi en Folkerestaurant i en mer klassisk stil med innslag av det nasjonale – forøvrig tegnet i minste detalj, inklusive alt utstyr, av en meget nøyaktig arkitekt Schou.

Bergen hadde fått sitt landemerke på toppen av byens mest besøkte fjell. Der har det ligget gjennom 70 skiftende år. Meget skiftende –  fra begeistring til armod – igjen og igjen. Noe kan skyldes på skiftende vær – som i 1928 da det ikke bare var landsutstilling i Bergen, men også rekordartet nedbør med tåke langt nedover fjellsiden. Minimalt besøk – og restauratøren, Gothard Emil Christensen, som inntil da hadde drevet godt, gikk konkurs.

Men – han prøvde seg igjen og anla i den forbindelse en andedam bak restauranten . Så kom regnet igjen, i store mengder, høsten 1931. Dammen brast og vannflommen gjorde store skader på eiendommer på Starefossen og på Kalfaret, men da var restauratøren allerede konkurs for andre gang.

Våren 1932 overtok fru Widding Helvik- kjent fra Hotel Bristol – og drev restauranten godt frem til krigen med vår- og sommerservering samt familie­ middag om søndagen «for at husmoren skulle få fri.»

I 1940 overtok så direktør Neumuth Rønne – som drev Hotel Victoria – men i 1941 beslagla Wehrmacht store deler av anlegget. De likte nok utsikten, de også, om enn kanskje av andre grunner enn bergenserne .

Etter krigen var en omfattende restaurering nødvendig og arkitekt Schou, som på nytt ble engasjert, klare å oppspore mye av inventaret som var blitt spredt på forskjellige kanter.

I 1946 ble så Fløirestauranten avertert ledig og hovmcstcr Leif Paulsen inngikk leieavtale. Han høstct ære for sitt store arbeid med å få restauranten på fote igjen etter Wehrmachts herjinger og hadde en god hånd om driften til han frasa seg den høsten 1957.

Direktør Kjell Hopen overtok restaurantdriften våren 1958, etter nok en oppussing.  Hopen  hadde store planer for restaurantdriften og arbeidet stadig for å gjøre stedet mer attraktivt. Det ble foretatt ombygninger  og modernisering  og utarbeidet planer for hotell på Fløyens topp, men det krevet bilvei – noe som hver gang ble avvist – og det ble med planene. I de årene direktør Hopen ledet virksomheten ble stedet besøkt av de fremste notabiliteter –  med kongefamilien i spissen.

Siden ble det andre toner – bokstavelig talt. Restauranten ble i 1974 leiet ut til Stavanger Catering A/S, man ville satse på ungdommen og la om driften til diskotek. God mat og levende musikk var et annet opplegg – planene og åpningstidene skifret like ofce som driverne – og bergenserne ble forvirret.

Man visste ilcke lenger riktig hva som foregikk i elet gamle Soria Moria slott på Fløyens topp.

Enden på visen ble at kommunen, ved AS Bergen Tomteselskap, kjøpte eiendommen i 1984 – og hva’så? Ved Juletider falt bystyrets dom – huset var i elendig forfatning og skulle rives. Men ikke alle ville godta bystyrets beslutning uten sverdslag!

Både Bergens Arkitektforening og Fortidsminne ­ foreningen la kreftene til og under Arne Veim sin ledelse åpnet man for enkel servering sommeren 1988. Deretter flyttet Bergen Arkitekthøyskole inn, men å bruke huset til undervisning var ikke en god løsning og skolen flyttet ut igjen.

I regi av Bergen Tomteselskap ble det etterhvert utført omfattende vedlikehold og man utredet forskjellige alternativer til bruk av bygningen.

Studentsamskipnaden   drev   sommerrestaurant sesongen 1990 og 1991 – det ble vurdert å flytte Noreka til Fløyen, det hele uten å finne en lykkelig løsning .

Høsten 1991 ble det til slutt Erie Saudan og Lyststedet Bellevue som inngikk en leiekontrakt med Bergen Tomteselskap og etter en omfattende renovering åpnet Fløien Folkerestauran t igjen sine dører 13. juni 1992. Restauranten er i ferd med å få tilbake sin gamle sjel og sitt gamle utseende med tilhørende farger og detaljer. Det er et møysommelig arbeid, det pågår kontinuerlig og bergenserne kan igjen være stolt og fornøyd med Fløien Folkerestaurant.

Landemerket har overlevet såvel begeistring som armod – eller omvendt – og det er fortsatt grunn til å vise begeistring over det initiativ som ga Bergen en Fløibane og en Fløirestaurant – «et hyggelig, komfortabelt og tidsmessig etablissement» på Fløyens topp!